Innhøsting

…også går Karoline og jeg. Og Rannveig. Til Dysterjordet andelslandbruk for å høste. Vi krysser jernbanens gangbro. Svever høyt over linjene, og bort forbi den digre og videregående, og temmelig ettermiddagsstille skole. Til og med på sandvolleyball-banen. Hva har skjedd…nei ingen ting det er bare døsig-varm, tidlig høste-ettermiddag. Og jeg skritter over gjerdet har lange bein jentene går pliktskyldigs rundt, helt bort til der gjerdet slutter langt-langt mot sør; og så tilbake til Bua igjen. Det er stille. Et par andre høstere…og Håkon skyfler litt ettersommer-frøugras. Det står høsteflagg her og der nok å fylle i høsteposene våre…ikke ta squash, hadde Brith sagt. Vi har fortsatt igjen fra forrige gang. Det er fristende å ta mer fordi det er så utrolig mange fine squasher. Men vi biter tenna sammen, unngår squash-fristelsen. Satser på erter: Både sukkererter, og tidlig-brekkbønner. Som alltid et par knipper koriander…deilige metall-smakende koriander. Uerstattelig! Ingen lik, ingen ved siden. Og salat…salat-salat. Nok av salat ingen problem med å dyrke den akkurat. Jeg er fristet til å grave opp mer av de utrolig fine nypotetene, men Brith sa vi ikke trengte. Likevel…bare må! Må ta greipet. Velte ett ris. Se gylne, store klumper velte frem. Fem fine er nok for oss. Så polkabete. Ingen behøver å være i tvil om at den har fått det rette navn. Noe mer “polka-ete” skal du jammen lete lenge etter. Rød- og hvitstripete tvers igjennom hele nepe-klumpen. Og…såååå søt! De små knollene nærmest renner over av sukker, og jeg tenker på dansk sukkerbete. Skjønner! Skjønner at dane-sukker er stort. At bete kan erstatte sukkerrør…nå er jentene fornøyd. Vi sier hade til Håkon. Han smetter inn noen gode grønnsaksråd. Vi labber tilbake. Denne gangen nordover langs gjerdet, til Sentralveien, under jernbanen. Og hjem med fangsten.

Bildet: Hagesalat Lactuca sativa er litt av en vekst. En utrolig mangfoldig kulturplante, og som trolig har oppstått i Asia et sted, og da fra arten L. serriola taggsalat – for øvrig et vidt utbredt ugras, også hist og pist på Ås. Begge er ett- eller toårig. Det dannes først en ganske kraftig rosett (den vi spiser) og så etter hvert kan ulike stimuli (kulde, tørke, rett og slett størrelse eller andre faktorer) få planten til å danne stengel. Som skyter opp, og en mer eller mindre kandelaber-formet blomsterstand dannes (planten går i stokk). Og er det en rødpigmentert sort – som på bildet – blir det litt av noen planter! Nesten steppefølelse, eller bilde fra afrikanske høyfjell, og da når de gigantiske rosettplantene blomstrer. Det være seg Lobelia, ulike korgplanter eller Aloe-arter.

Anders Often, andelshaver