Tanker rundt en høsttakkefest
Når man er med i et andelslandbruk som fungerer så gir dette mange gleder. Både lukegleder. Plantegleder. Høstegleder. Og ikke minst sosiale gleder. Det er mye morsommere å luke frem ørsmå gulrotplanter overdynget av meldestokk, frømelde, åkervortemelk og andre raske ugras – sammen med andre enn alene i sin egen kjøkkenhage. Men å dyrke grønnsaker er en ting: De skal også høstes. Og spises! Og spises på en god måte. Tomater er lett. De går ned uansett….ja kanskje med unntak av norske og smakløse vinterveksthus-dyrkede. Hva skal man med dem – da er det noe annet med våre. Gulrøtter er også greit nå enten rå eller raspet, kokt eller glasserte. Fermenterte.
Men alle de andre! Pastinakk for eksempel? Svartrot? Begge deilige å dra opp – med et sukk i det de slipper den ganske tunge, men svært næringsrike jorda på Dyster. Svartkål! Utrolig fine, mørke stive blad. Deilige – men hva så? Det er da jeg tenker: Tenk! Tenk at Håkon egentlig er ekspert på å tilberede mat. Trylle frem små tallerken-skjønnheter – og smaksløk-opphissere…av de derre grønne sakene. Som på forunderlig vis vokser frem av den rike, marine leira der borte på Dysterjordet.
Nesten 60 heldige andelslandbrukere sitter i det gamle Landbruksmuseets utstillingsrom. Nå rensket og tømt for den gamle skrotnisse-låveutstillingen. Og Håkon med flittige hjelpere serverer utsøkt grønnsak-smårett på grønnsak-smårett delikat anrettet på vakre tallerkner. Alt lagd kun av egne andelsgrønnsaker: Polkabeter i fri dressur. Oljefriterte svartkålblader. Rødbetsorbet. Finsnittede og passe tilfeldig stablede salat-grønnsaker. Og mye mer. Det tirrer.
Det er senhøst, men fortsatt behagelig nattetemperatur. Brith og jeg går hjem fra Vitenparken og Andellagets høsttakkefest. Det er nesten stjerneklart. Jeg tenker: Jammen flaks at vi får være med på dette. Jammen flaks at det finnes grønnsaker og poteter i verden. Jammen flaks vi bor et sted med mange grønnsak-nerder.
Anders Often
Foto: Gunnar Bengtsson