Referat fra vintermøtet

Ca. 25 andelshavere møtte opp på vintermøtet 17. november i kinovestibylen i Ås kulturhus, takk for oppmøtet!

Innspillene fra Vintermøtet vil brukes til å forberede styrets utkast til budsjett og aktivitetsplan på årsmøtet.

Referat fra møtet:

1. Sesongen 2016; presentasjon ved gartner
Håkon tok oss med på et tilbakeblikk på årets sesong:

Hvordan var årets sesong?

Dette var andre år på Dysterjordet, og alt i alt må jeg si at årets sesong var fantastisk! Overflod av mye grønnsaker, og vi har utviklet oss merkbart siden i fjor, både agronomisk og organisatorisk. Dugnadene har vært veldig bra. Og klimaet gunstig. Det står fortsatt ruccula, flere typer grønnkål og kinakål på jordet klar til å høstes. Og masse gulrot. Langt ute i november! Det har vært ganske mildt den siste tiden, så det er fortsatt mulig å få fylt opp sekken. Årets temperaturer og nedbør har stått oss bi, selv om frosten kom tidligere i år har det jevnt over vært mye høyere temperaturer og jevnlig nedbør i år i forhold til det kalde regnåret 2015. Det har bidratt til gode avlinger på mye.

I år hadde vi også mye av infrastrukturen på plass, med redskapsbod og vanningssystem. I tillegg fikk jeg endelig en vannslange i år! Og en del praktisk småverktøy, som ugresshakker i ulik bredde, en liten ugressbrenner, en brei landskapsrive, stikkegreip, insektsnetting – og jeg må ikke glemme tunnelen. Den skal det bli spennende å utvikle dyrkingen i. I år tok vi jo med oss erfaringer og kunnskap fra i fjor og videreutviklet agronomien. Det var lettere å planlegge, med det bakteppet. Og nå har vi med oss ny lærdom til neste år som må inn i nye planer. Det er jo mye eksperimentering, prøving og feiling når man skal dyrke såpass bredt utvalg. Alt går jo ikke som det skal.

Ja, hva var det som ikke gikk helt som ønskelig i år?

Det var en god del asiatisk bladgrønt som gikk tidlig i stokk. De stod litt lenge i pluggbrett og kom seg i jorda litt sent dessverre. Men vi høstet frø fra dem, så nå har vi egne frø til salatmix til neste vår. De fleste fennikelspirene ble spist av snegler, og det holdet som kom seg i jorda ble plantet for sent til å få noe særlig størrelse. Det ble babyfennikel i år. Kålmøllen var det insektet som virkelig satte spor i år. Det var rekordinvasjon og en god del kålplanter ble spist av larvene fra lmøllen. To hold med pluggplanter av kålrot forsvant, i tillegg til hold med broccoli, ruccola, palmekål, purpurkål, neper og grønnkål. Men alt vi hadde fått i jorda og med insektsnett over klarte seg bra. Insektsnett er det eneste som gjelder for å holde kålmøllen unna. Og da må man ha bøyler så nettet ikke ligger nedpå plantene. Heldigvis hadde vi det på plass. Møllen legger nemlig egg gjennom duken hvis bladene er i kontakt.

Ellers ble det ble ikke så stor avling med mais og spinat som håpet. Maisen stod nok og sturet mye i hard vind, og ble også plantet litt sent. På frøpakkene står det ofte utviklingstid på de ulike sortene. Antall dager fra frøet spirer til moden grønnsak – men det er under optimale forhold, og det har vi ikke på jordet. Her må jeg legge inn en buffer, og jevnt over plante ting tidligere. I år ville jeg forsøke å ikke ha masse modent i fellesferien, og plantet derfor en del ting litt senere enn jeg kunne – eller burde. Men det er lørdom til neste år. Spinaten hadde litt tørre forhold ved spiring, og ujevn spiring, så det ble ikke så tette bed dessverre. Det samme gjaldt løken. Den også stod på den tørreste delen av jordet, med hard jord, og løk er veldig glad i mye vann siden den har så grunt rotnett. I tillegg moret fuglene seg med å dra opp stikkløkene slik at Askepott aldri kom seg på ballet. Mye løk måtte settes på nytt, og en del kom seg aldri i jorda fordi jeg utsatte å sette dem. Men de ligger til lagring i kjelleren hjemme hos meg, og hvis de overlever setter vi dem til våren igjen. Fuglene forsynte seg også godt av bønne- og ertespirer i år. Kanskje ikke så rart siden det er FNs belgfruktår, hehe? Her blir det å legge duk over til neste år slik at de ikke kommer til.

Første hold med brokkoli gikk fort i blomst og hadde små hoder. Det viste seg å være en høstsort vi hadde fått fra gartneriet, – og i tillegg var ikke jordstrukturen der de stod optimal. Man kunne se på bladverket at de manglet næring (lilla blader). Chiliplantene i tunnelen rakk aldri bli modne og røde. Siden tunnelen kom opp sent, stod også disse og sturet lenge før de fikk jord å vokse i under duk. Det samme gjaldt tomatene. Men de var jo kun en bonus som egentlig ikke var med i vekstplanen for 2016. Skiltingen klarte jeg dessverre ikke prioritere i år også, – det er litt mye som skjer på en gang om sommeren, så vi får bruke vinteren på å lage ferdig flere skilt slik at de er klare til neste år. Som gartner er det noen ganger lettere å prioritere hva som agronomisk trengs å gjøre på jordet enn å sette opp skilt… Jordskokken bør også få litt mer oppmerksomhet til neste (v)år. Knollene bør tas opp og settes på nytt slik at jorda blir løsnet og det blir mer avstand mellom plantene. I år ble de små og jorda hard. På tampen av sesongen var det en del som ble plantet litt sent. Ruccola, neper, mizunasalat og ett hold kinakål. De rakk ikke bli utvokst før frosten bremset dem ned.

Hva er de største utfordringene?

Det er nok det samme som ellers i økologisk landbruk – ugressbekjemping, ugressbekjemping og ugressbekjemping. Her var vi veldig mye bedre i fjor, vi lærte mye på kort tid, men det er alltid rom for forbedringer og jeg har flere planer om det i forhold til neste sesong. For eksempel å bruke falsk såbed mye mer (at man gjør klar et såbed, men venter med å så til ugresset har spiret og blitt fjernet mekanisk eller brent med propan), mer bruk av småplanter for å forsprang på ugresset, jevne planteavstander og enda bedre planlegging av plassering av de ulike kulturene i forhold til tilsyn og luking. I tillegg vil jeg gjerne gå til anskaffelse av en propanbrenner som dekker hele bedet slik at det blir jevnere ugressbrenning og tar mye, mye kortere tid.

Utover ugress er nok tilgangen til tid den nest største utfordringen. I mai/juni er det veldig mye som skal skje i løpet av noen få uker. Tusenvis av planter skal i jorda, jordbearbeiding skal gjøres, frø skal sås, poteter og løk settes, vanningsanlegg må ut – i tillegg til insektsnett og duk. Å få gjort alt på en gang er en veldig stor utfordring. Her må det planlegges nøye i forkant. I år tok oppsett av tunnel mye dyrebar tid i våronna – men til neste år står den heldigvis klar. Forøvrig har vi en utfordring i klomprotsmitten i jorda. Den kan vi ikke gjøre så mye annet med enn å ha et romslig vekstskifte på 6-8 år mellom hver gang vi dyrker kålvekster på et sted, bruke resistente sorter og holde god jordstruktur så vannet dreneres godt. Vanntilførsel er en utfordring – for det første å få ut vanningsanlegget, og her ønsker jeg å modifisere det litt til neste år. Med standardiserte lengder og kjøpe inn noen spredere. En annen utfordring er egentlig at vi ikke har noe fast vanntilførsel – vi har hatt en to års midlertidig prøveordning med kommunalt vann. Det er det ikke sikkert vi kan fortsette med i fremtiden…

Hva synes du fungerte bra?

Poteter er alltid en vinner, selv om det ble noe tørråte på Arielle ble det gode avlinger og gode poteter! Jeg tror flere nesten fikk dekket årsavgiften bare i potet. Her var det mange som fylte opp sekker til egen lagring under potetopptaksdagene. Rakk ikke knuse riset før råta kom dessverre, og vi sprøyter jo ikke, så litt skade var uungåelig. Hvitløk var en suksess, så vi satt mye mer i høst – og flere ulike typer. Gulrot har det jo blitt enormt mye av, den kan fortsatt høstes – men burde ha hatt litt tidlig gulrot også, selv om jeg valgte sorter med ulik utviklingstid. Det er notert. Ellers ble  det mye bra blomkål, og brokkoli har det forsåvidt vært masse av – hvis vi tenker på alle sideskuddene. Squash ble det jo helt tullete mye av. Her har jeg lært i år at det bør plantes på rekker med god avstand, eller med noe annet mellom. Å plante en stor del av squashen i en firkant medførte at at alt i midten ikke ble høstet og ble gigantisk. Vi hadde sikkert tre tilhengerlass med monstersquash i år! Noe ble gitt bort, til venner, naboer og asylmottaket, – og siste lass gikk til en gjeng lykkelige griser på Dyster gård som gryntet og knasket squash i solnedgangen. “Squash+oppskrift” har nok blitt søkt opp mye på google i Ås og omegn i år…

Til neste år tenker jeg plante mer gresskar enn squash. I år var det motsatt, basert på ønsker fra i fjor, men gresskar er lettere å lagre, og flere ønsker seg egne halloween-gresskar. Sukkererter ble det godt med. Den gamle norske sorten “Tidlig grønn sabel” var den som gav mest og best belger. Det var interessant! Beter har det vært godt med, særlig de polkabetene og rødbetene som ble sådd i plugg og plantet ut ga god avling. Å så direkte kan gi sporadisk dårlig oppspiring, eller planter som står for tett, så det blir mer beter i plugg neste år. Bondebønnene var en suksess. De stod fint, og jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på hvor gode de var – i tillegg til at det var et nytt positivt bekjentskap for mange. Purre var nytt i år, og ga god avkastning. At vi i år også hadde purre og hvitløk gjorde også at plassen til gul og rød løk var litt mindre, siden de er i samme familie og vil da stå i samme felt. Reddikene kom på slutten av sesongen i år, men ble veldig fine. På forsommeren var det for mye kålmøll og jordlopper til at det var noe vits å så reddik. Mangolden har stått fint hele høsten, og det er nok en god idé at vi høster av den når den ikke er så stor – da er den mer anvendelig i konsistensen slik at man lett kan blande den i en salat. Jeg holdt på å glemme sylteagurk – den også ga veldig god avling, men som med squashen bør den stå på rekker med noe annet i mellom slik at man kommer til.

Er det noe annet du er fornøyd med denne sesongen, ut over avlingen?

Ja, vi startet jo som sagt på bar bakke i fjor. I år har regler, rutiner og kommunikasjon gått seg mer til og landet mer. Det kjennes tryggere og mer oversiktlig. Ansvarsområder har blitt klarere. I tillegg må jeg si at jeg er veldig fornøyd med dugnadene. De har gått så og si knirkefritt og det er alltid god stemning. I år er det mange flere som vet hvordan vi gjør ting, som blant annet luking med ugresshakker. Mange ganger har jeg ikke behøvd å si annet enn hvor vi skal luke, så fikser folk det selv utmerket. Jeg har nok vært klarere på arbeidsoppgaver, med felles gjennomgang før økta. Antallet har vært mer korrekt i forhold til arbeidsoppgaver – altså maksantall på dugnadene. Og så har jeg vært flinkere til å legge inn pauser. Det er jo tross alt viktig med det sosiale også – at vi får snakket med hverandre alle sammen oppe i all lukingen. Vi hadde ikke selvluking på programmet i år. I fjor var det noen lukeoppgaver som ikke gikk slik det skulle – all maisen ble for eksempel luket bort. I tillegg har det det vært fint for meg å kunne utnytte dugnadsinnsatsen der det trengs. Å kunne utnytte de arbeidstimene vi kalkulerer med i form av dugnadsinnsats. Men på dette punktet tror jeg at vi kan tenke nytt til neste år. For eksempel at jeg har en oppdatert oversikt over hva som bør gjøres, og så skriver folk ned hva de har gjort i en loggbok, underskrevet med medlemsnummer. Det finnes sikkert flere måter å løse det på.

Ellers har gartnergruppa vært til god hjelp flere ganger. Både under dugnader, men også med egne prosjekter slik som å lage urtebed. VI har nå fått etablert både en halvmåne med urter, og en urtespiral oppe ved redskapsboden. Arbeidet på disse fortsetter til neste år. Vi fikk opp en god del skilter i år, og fikk laget et oversiktskart, men her har vi potensiale til å bli enda bedre. Ha flere skilt, og klarere avgrensninger av skiftene/feltene på jordet. Jeg må nevne at i år hadde vi lite grønngjødsel, og derav et mye større område vi kunne dyrke grønnsaker på. Jeg gjorde det bevisst for at det i år skulle bli mye grønnsaker, siden det ikke var en optimal sesong i fjor. Arealet vi dyrker grønnsaker på vil derfor trolig bli litt mindre neste år. Ellers har det vært mange fine tilbakemeldinger i år på det vi gjør, og utover det at vi dyrker sunn mat sammen er vi alle med på å bygge vennskap og sosial bærekraftighet i Ås. Det føles det godt å være en del av – og det er noe som fungerer veldig godt, uansett hvordan været er!

NB! Håkon ønsker seg en ekstra trollramme (traktorredskap), har du tips så ta kontakt!

2. Presentasjon av medlemsundersøkelsen ved Kjersti
Kjersti tok oss gjennom resultatene fra medlemsundersøkelsen. Alt i alt er folk veldig fornøyde og positive, men det har kommet gode innspill som vi tar med oss inn i neste sesong. Svarene var ganske like fjorårets undersøkelse, men noen forbedringer, bl.a. på hvor lett det var å finne fram på jordet (selv om vi fortsatt har forbedringspotensial).Over 98 % var fornøyde/svært fornøyd med å være andelshaver i år, og 80 % vil være med neste år! Se presentasjonen på nettsiden vår (pdf).Noen tema går igjen, og det er viktig å huske på at det stadig er ferske medlemmer som trenger opplæring og informasjon. Følgende temaer ble tatt opp:

• Hvor mye er en andel, hvor mye kan man ta?
• Hvordan beregner dere hvor mye og hva vi kan høste til forbruk og konservering?
• Noen som ikke har fått gjort alle dugnadstimene har latt være å høste full andel.
• Flere fellesinnhøstinger og bedre skilting.

Presentasjon av medlemsundersøkelsen 2016 (pdf)

3. Gruppediskursjoner
Etter kaffe, te og kake satte vi oss ned i grupper rundt utvalgte temaer og følgende innspill kom opp:

Skal det være mulig å betale seg ut av dugnader? Vi vet at for noen er dugnadene en utfordring, bl.a. pga. tid og helse. Skal vi åpne opp for å betale seg ut av dugnader, f.eks. med tarifflønnen til gartnerassistent (kr. 135 i 2016)?

• Positivt:
  • Vi vil kunne nå bredere, flere får mulighet til å bli medlem, bl.a. folk med helseutfordringer, småbarnsforeldre.
  • Kanskje noen som ikke bidrar med dugnadstimer i dag vil betale seg ut.
  • Vi kjenner noen som ikke tør høste fordi de ikke har deltatt på dugnad
• Negativt:
  • Man kan bli andelshaver uten å gå ut på jordet i det hele tatt, da mister man mye av det sosiale, fellesskap, frivillighet, kontakt med jorda.
• Kommentar: I medlemsundersøkelsen oppgis tilgang til ferske, økologiske grønnsaker og å støtte opp om lokalt landbruk og jordvern som hovedgrunner – ikke det sosiale.
• Mulig løsning:
  • Åpne for at maksimum 10 % av medlemmene kan betale seg ut. Kanskje markedsføre det som et tilbud for de med spesielle behov (ikke tidsklemme)?
  • Mye av det samme gjelder for spørsmålet om å kunne betale seg ut av høsting!

Skal det være mulig å betale seg ut av selvhøsting?

• Bør være en egen arbeidsgruppe med ansvar for dette.
• Det kan være en valgmulighet ved innmelding.
• Bør være en lønnet jobb som følger tariff for gartnerassistent (f.eks. for gartnerassistent, studenter)/bør ordnes internt mellom medlemmene (eks. Facebookgruppe).
• Ha ringeliste med de som vil høste for andre.
• Åpen mulighet for alle/Maksgrense for hvor mange som får denne muligheten første året.

Skal vi forsøke å selge evt. overskudd av grønnsaker?

• Positivt:
  • Det føles dårlig at grønnsaker ikke blir høstet, aldri mulig å beregne eksakt.
  • Bra når salg brukes til markedsføring, som på SmakÅs.
• Forutsetninger:
  • Noen må ville organisere det.
  • Det kan lett medføre mye papirarbeid; ”vinninga går opp i spinninga”.
  • Det må ikke bli en parallell drift, eller komplisere modellen vår.
  • Det må gå i pluss.
  • Bør begrenses til få grønnsaker med kort ”høstevindu” (eks. salat som fort går i stokk), og stort ”utilsiktet” overskudd (ikke planlegge for det).
  • Bruke evt. overskudd fra salg til veldedighet for å unngå regnskapsmessig komplikasjoner, eks. til sponset andel.
  • Samarbeids med Kamille (lokale helsekost) som plattform for salg.

Samarbeid med lokalmiljøet

• Begynne med restaurantandeler?
• Ha studentpris på årskontigent (ikke bare andelsinnskudd som nå):
  • Vil gi god markedsføring, de vil bidra til å spre kunnskap.
  • Maksgrense for antall.
  • Det vil ikke gi økonomisk underskudd, de fleste studenter er borte deler av ferien.
• Få mer kontakt med lokal ekspertise/fagkunnskap, eks. Forsøksgården, Nofima, Matforsk

Annet

• Flere markvandringer og felleshøsting
• Oppfordre på Facebook til å sette i gang matkurs etc., lage mat samme, konservere etc.
  • Komme i kontakt med ekspertise på området.