Andelslandbruk (og litt til) i Provence

Oikos økologisk Norge inviterte til studietur om økologisk småskalaproduksjon og omsetning i Provence i september i år. Daglig leder i Dysterjordet andelslandbruk fikk anledning til å være med takket være BU-midler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus som dekket reise og opphold, stor takk for det!

Vi var 14 deltagere, både produsenter, hobbydyrkere, øko-byråkrater og andelshavere samt vår eminente reiseleder Yvonne Tonnaer. melkebonde og innehaver av Vikabråten gårdsmat.

Kortreistkafe og andelslandbruk i Nice
Turen startet i Nice, der vi første kvelden spiste på kortreistkaféen Le court circuit cafe. Foruten fortreffelig kortreist mat fikk vi foredra av et par som driver bruket Les jardins der Asclepiades. På fem da dyrker de biodynamiske grønnsaker til 40 andelshavere. Det er ikke selvhøsting, men de leverer ut 5 kg. grønnsakskasser (20 € per kasse). Som andelshaver binder du deg for et halvt år av gangen og kan velge mellom kasse hver eller annenhver uke. Fredager har de åpent utsalg på gården. De bruker jorddekke aktivt i dyrkingen, lagvis med kompost, gjødsel og halm (totalt ca 7 cm.). Etter å ha lagt ut jorddekke lar de ugraset spire, raker i dekket så ugraset dør og planter deretter ut. De har laget sin egen støtteforening for gården, og arrangerer fester etc. For medlemmene. De har også ender, høns og hest.

Andelslandbruk, restaurant og gourmetleverandør

Andre dagen var vi på en flott grønnsaks- og fruktgård litt utenfor Nice; Le potager de saquier. Her kan du se en video på fransk om dem.

De har andelslandbruk, leverer til gourmetrestauranter (bl.a. 40 ulike tomatsorter), er et såkalt pedagogisk bruk der de tar imot grupper og ikke minst har de en utrolig hyggelig gårdsrestaurant. Dvs. det er ikke klassifisert som en restaurant, for om man melder seg på søndagslunsj kan man være med å lage maten, og da er visst ikke kravene til systemer og hygiene like strenge.. Det var endel lokale som også hadde søndagslunsj der den dagen, barna løp rundt, de voksne hjalp til, og etterpå var det noen som fant fram instrumenter og spilte opp. Utrolig hyggelig sted (i en plasttunell), til og med toalettet var eksotisk!

Lansby leier ut jord og fjøs til ung familie
Den tredje dagen kjørte vi langt inn i en dal og opp på fjellet. I utkanten av nasjonalparken Le parc du Mercantour ligger den lille byen Chateuneuf dÉntraunes med sine 25 innbyggere. Med en aldrende befolkning og jordbruksarealer som etter hvert ble liggende ubrukte skjønte de at noe måtte gjøres. Anført av borgemesteren lyste de ut etter en familie som kunne komme og drive jordbruk på stedet. De tok opp lån for å finansiere et sauefjøs, og leier nå ut jord og fjøs til Marie Chevroolier og Samuel Nydegger for 1500 € i året! Det unge paret med to små barn har 40 melkesauer (som er inne hver natt og da er ikke ulven i området et problem), to esler (som beiter det sauene ikke tar) og ender som blir foret på mysen. Av sauemelka lager de yoghurt og ost for det lokale markedet. Siden franskmenn ikke har lært seg hvilken delikatesse brunost er vet de ikke hva de skal gjøre med mysen, men de er på lagt å bruke den og det er ulovlig å tømme den ut…

Andelslandbruk med grønnsaker, høns og griser
På ettermiddagen besøkte vi ferme Lavancia i Puget Theniers, der Agnes og Renaud Papone drev en liten gård i bratte lia. På 15 da dyrker de grønnsaker til 50 andelshavere. I tillegg har de ca 300 høner som går fritt på 5 da, og 10 griser som har 15 da ulendt terreng å boltre seg på. Også her bandt andelshaverne seg for et halvt år av gangen, men betalte månedlig. Hver kurv med grønnsaker kostet 18 €, vekt og innhold varierte med sesongens grønnsaker og frukt. I tillegg kan andelshaverne abbonere på egg hver 14. dag. Kurvene leveres ut på 2-3 ulike steder. Det ene var på et Røde kors-drevet eldresenter i Nice. Her pakkes ikke kurvene ferdig, men grønnsakene legges utover og folk pakker kurvene selv. På denne måten får de eldre oppleve grønnsakene, snakke med andelshaverne, og det blir et viktig sosialt møtepunkt mellom de eldre og andelshavere fra nabolaget. Genial måte å bringe inn sosialt ansvar i andelslandbrukskonseptet!

Agnes var i det hele tatt veldig opptatt av dette å drive sosialt ansvarlig. De brukte kun arbeidsfolk på kontrakt, ingen løsarbeidere, WWOOF-ere var hun også imot – man skulle kunne betale sine arbeidere! Nylig bygde de et nytt hønsehus, dette ble finansiert som lån via crowdfunding.

De selger også på torg og i lokal, produsentdrevet butikk.

Bondedrevet økoutsalg
Vi traff Nicholas, melkesaubonde og kasserer i landsbyen Cotignac på et felles utsalgssted for lokale økobønder. Han står i butikken 4 t per uke. Jo mer du leverer, jo mer må du stå. De selger grønnsaker, kjøtt, ost og andre melkeprodukter, honning, brød og vin.

Nicholas forteller at butikken ikke bare er en salgskanal, for han er det også politikk. Han vil vise lokalbefolkningen at det fortsatt er aktive småbønder, og at det er mulig å drive landbruk på en annen måte enn industrilandbruk. Kontakten med kundene er viktig for ham.

Ellers leverer Nicholas også til et andelslandbruk sammen med andre produsenter – det gjelder å ha flere ben å stå på. Med butikken og andelslandbruket slipper han å kjøre ut til kysten flere ganger i uka, nå leverer han kun en gang i uka lokalt.

Frankrikes første økokommune
Vi er i fylket Lover, som har 18,5 % økojord og er på topp i Frankrike (4,3 % andel økojord). Vin er hovedproduksjonen i området, grønnsaker og frukt nummer to.

Vi drar til landsbyen Corres (ca. 1000 innbyggere), som markedsfører seg som frankrikes første økokommune. Første stopp er hos Leas høner (Lea Brunet). På 15 mål produserer hun ca 300 kyllinger per måned og har 350 verpehøns. Kylling, egg og høner (som hun slakter på stedet) selges lokalt i økobutikk, andelslanbruk og direktesalg. Kyllingene koster ca 25 €/stk, høne 8 €/stk og 6 egg koster 2,5 €.

I samme område besøkte vi bonde-bakeren Bertrand Allais. Bertrand var opprinnelig fra Paris, og hadde bygd opp bruket fra grunnen av med gamle kornsorter og foredling til brød og mel han blandt annet solgte gjennom andelslandbruk, direktesalg og felles utsalgssteder i landsbyen Bras.

Blandine Arcusa kom til gården et par dager i uka for å bake brød i den store, vedfyrte ovnen. Hun var i ferd med å etablere seg som bonde-baker og hadde gatt i lære hos Bertrand.

I Corres rådhus blir vi tatt imot av ordfører Michael Latz og hans halvbror David Latzi (som til vår glede snakker dansk!). Michael har vært byens ordfører siden 1995, og det var han som tok initiativet til å legge om kommunens jordbruk til økologisk. Han har bakgrunn som sivilagronom, vinbonde – og selger av kjemiske sprøytemidler. Det var erfaringene fra det siste som overbeviste han om at økologisk landbruk er den eneste bærekraftige veien å gå. «Det var spesielt to ting som påvirket med; løgnene rundt glyfosfat (Roundup) og utbruddet av kugalskap.» Han snakket med de lokale bøndene, og i løpet av to år hadde alle lagt om til økologisk (vin og oliven). Etterhvert kom en kornbonde, en geitebonde, en grønnsaksprodusent, en birøkter og Lea med sine høner.

Det er ikke bare i landbruket de tenker økologi. Den lokale skolen er bygget i 100 % tre, har solcellepanel på taket, kantine som serverer 75 % økomat, 2-4 vegetarmåltider i måneden og jobber mot matsvinn. Agenda 21 er innbyggernes forum og en egen organisasjon ved siden av kommunestyret.

Det lokale vinkooperativet var 100 % økologisk og hadde 30 vinbønder knyttet til seg. En utfordring er at det er så få dyr i distriktet, de må kjøpe gjødsel og det er dyrt. Til gjengjeld går plantenes røtter dypere i jorda og de er mindre utsatt for tørke. Fabien Mistre som tok i mot oss fortalte at han hadde 20 % mindre avling etter at han la om til økologisk – men det var et valg fordi det er bra for ham og bra for byen.

Sosialt engasjement
Men engasjementet deres strekker seg lenger enn landsbygrensene. Michael vokste opp i Afrika, på grensen mellom Kongo og Burundi. Corres har opprettet en landbruksskole i Kongo. Hvert år får 40 elever (hvorav 30 % tidligere barnesoldater og 30 % voldtatte kvinner) lære å drive økolandbruk. Andre året jobber de på egen hånd på sitt eget jordstykke, og målet er at de skal etablere seg selv. I Corres har de auksjoner til inntekt for prosjektet, jobber for etablere mer fair trade og direktehandel, spesielt av kaffe. Solidaritet i praksis – utrolig inspirerende!

Engasjementet stoppet ikke der heller. Corres er med i Europeiske nettverk for økologisk landbruk, jobber med å etablere et senter for å undersøke hvorfor ikke økologisk landbruk er blitt større. De har tatt initiativ til en organisasjon for å fremme økologisk landbruk og har kontaktet bl.a. København, Düsseldorf og Torino – kanskje en norsk by ønsker å være med?